SAMME AVKASTNING. HELT FORSKJELLIG RESULTAT🤯
Du og jeg kan oppnå samme gjennomsnittlige avkastning i aksjefond. Likevel kan en av oss ende med flere millioner kroner mer enn den andre.
Eller gå tom for penger flere år tidligere enn planlagt.
Hvordan er det mulig?
Forklaringen = sekvensiell risiko:
Faren for at avkastningen kommer i en uheldig rekkefølge, så du bommer på målene dine.
Det har faktisk mye å si, både når du bygger formuen og dagen når du skal begynne å bruke.
Hør her👇
Tidlig børsfall gjorde mest skade
Ta tre søsken: Jens, Mads og Linda.
De hadde hver en million kroner i aksjefond og oppnådde den samme gjennomsnittlige avkastningen. I tillegg tok de ut 200 000 (før skatt og inflasjon) ved starten av hvert år.
Den eneste forskjellen var når de fikk et børsfall på -30% i fleisen.
Børsfall umiddelbart: Jens rammes hardest. Det skjer fordi porteføljen hans krymper fra start, samtidig som han gjør uttak.
Dermed får avkastningen mindre å jobbe med, og uttakene spiser opp verdiene raskere.
17 år senere er han blakk.
Mads derimot traff børsfallet først etter 15 år.
Etter å ha tatt ut 200 000 kroner hvert år i 30 år, satt han igjen med cirka 45 000 kroner.
Børsfall etter 30 år: Linda slapp billig unna. Til tross for å ha tatt ut 200 000 kroner i hvert år i 30 år, avsluttet hun med rundt 1,8 millioner kroner fordi børsfallet kom sent.
💡Børsfaller var ikke problemet. Men at det kom tidlig i uttaksperioden.
Høy avkastning kom for sent
Men sekvensiell risiko handler om mer enn børsfall. Selv med relativt jevn avkastning, kan rekkefølgen likevel ødelegge for deg.
Alt er som i eksempelet over.
Forskjellen er at børsfaller er byttet ut med dette:
- Mads oppnådde 3% årlig avkastning de første 15 årene og så 10%
- Linda oppnådde 10% årlig avkastning de første 15 årene og så 3%
Lav avkastning først, så høy: Mads hadde 840 000 kroner da avkastningen snudde fra lav til høy. Men lav avkastning kombinert med uttakene har spist opp verdiene.
Så da perioden med høy avkastning kom var det lite verdier igjen for avkastningen å jobbe med, og fem år senere var han tom for penger.
Høy avkastning først, så lav: Linda fikk høy avkastning de første 15 årene, og hadde 5,5 millioner kroner da avkastningen surnet.
Pengene hadde allerede vokst nok til at uttakene ikke spiste så mye av verdiene.
💡Du vil ha høy avkastning tidlig når du skal begynne å bruke.
Annerledes når du bygger formue
Når du holder på å bygge formuen blir det omvendt🤯
Et eksempel:
Mads og Linda investerte hver 100 000 kroner årlig i 30 år i aksjefond. De oppnådde samme årlig gjennomsnittlige avkastning, men:
- Mads oppnådde 3% årlig avkastning de første 15 årene og så 10%
- LInda oppnådde 10% årlig avkastning de første 15 årene og så 3%
Høy avkastning tidlig, så lav: Linda fikk høy avkastning tidlig, så pengene hennes vokste raskere fra start.
Men da hun endelig hadde et større beløp, kom perioden med lav avkastning.
Lav avkastning tidlig, så høy: Mads hang etter fra start. Men da han traff perioden med høy avkastning, rykket han fra Linda.
Selv om den gjennomsnittlige avkastningen var lik, ble det mer på Mads fordi han hadde et stort beløp investert da perioden med høy avkastning kom.
Til slutt hadde Mads over 4,1 millioner kroner mer enn Linda.
💡Du vil ha lav avkastning tidlig om du nettopp har begynt å investere.
Slik reduserer du risikoen
Selv om du har null kontroll på avkastningen i aksjemarkedet, er du ikke maktesløs. Trikset er å fokusere på det du kan kontrollere.
Noen gode tips du kan vurdere👇
