HVOR RISIKABLE ER EGENTLIG FONDENE DINE?🎢
Risiko er sjansen for at du ender med for lite penger.
Det vil si at resultatet ikke blir som planlagt. Enten du ønsket Fuck You Money, feriehus i Spania eller litt ekstra til pensjon.
Årsaken er ofte at:
- Svingningene ble for store så du gjorde dyre feil eller ikke greide å forbli investert
- En eller flere investeringer krasjet i verdi og kom seg aldri igjen
Begge deler er ille!
Det er derfor viktig at du forstår risikoen i fondene dine.
Men hvordan finner du ut av det?
Sjekker du bare fondets risikoskår der du handler fond, kan du få deg en stygg overraskelse.
Risikoskåren kan nemlig gi et feilaktig bilde av risikoen.
Eksempel: Her ser du risikoskåren for DNB Global Indeks hos Nordnet👇
Globale indeksfond, som DNB Global Indeks, skårer 4 av 7 på risikoskalaen, som indikerer middels risiko.
Du synes kanskje det virker “trygt”?
Hah!
Det globale aksjemarkedet (som globale indeksfond følger) krasjet 58,4% da IT-boblen sprakk i 2000.
Det er som at 100 000 kroner skulle reduseres til 41 600 kroner.
Bare se her👇
Deretter tok det rundt 13 år før markedet var tilbake der det var før fallet.
Sprekt for et fond klassifisert som “moderat” risiko!
Men denne tar kaka👇
Flere Nordiske høyrentefond skårer 2 av 7, som er lav risiko på risikoskalaen.
Det samme gjør obligasjonsfond av den kjedelige sorten.
“Den kjedelige sorten” = eier lån med kort løpetid og høy kredittskår, så de svinger nesten ikke i verdi, selv i kriser.
Da skulle man tro risikoen var den samme?
Nei.
Høyrentefondet Heimdal Høyrente krasjet -24,9% da pandemien traff oss vinteren 2020, mens KLP Obligasjon 1 år P knapt falt 1%.
Bare se her👇
Kort sagt: To fond kan ha samme risikoskår, selv om det ene har vist å kunne falle 25 ganger mer i verdi enn det andre i en krise.
Det bør du merke deg!
💡Nordiske høyrentefond kan falle mye i verdi fordi de investerer i lån fra selskaper med høy sjanse for mislighold.
Problemet?
Risikoskåren tar kun utgangspunkt i de siste fem årene.
Nordnet skriver at den:
“...viser sammenhengen mellom risiko og mulig avkastning i fondet. Baseres på hvor mye fondets verdi har endret seg over de siste 5 årene.”
Så risikoskåren er tilbakeskuende med kort hukommelse.
Dermed kan et fond virke mindre risikabelt enn hva det egentlig er om markedet tilfeldigvis har hatt en rolig periode.
I verste fall oppdager du det først neste gang det smeller og risikoen igjen kommer til syne.
Eksempel: Et indeksfond som fulgte utviklingen på Oslo Børs krasjet:
- -64% på seks måneder i 2007-2009
- -33% vinteren 2020
Men krasjene er ikke lenger med i risikoskåren. Siden utviklingen har vært “jevn” de siste fem årene, har fondet skår 4 av 7, “moderat” risiko.
Hva om krasjene var med?
I andre fond er store verdifall fortsatt med i beregningen.
Ta SEB Eastern Europe Small and Mid Cap ex. Russia, som krasjet -69,1% fra 11. november 2021 til 29. september 2022.
Litt mer enn norske indeksfond i 2007-2009.
Så fondet skårer nå 6 av 7 på risikoskalaen, som er høy risiko. Mye fordi det store verdifallet fortsatt er med i tallene, så vidt jeg greier å se.
Det forklarer også hvorfor høyrentefond skårer likt som de kjedeligste obligasjonsfondene:
Krasjen i 2020 er ikke lenger med, og siden har høyrentefond steget “jevnt”.
Kanskje det verste?
Risikoskåren sier ingenting om sjansen for varig tap.
Deler av aksjemarkedet har vist å kunne bli verdiløse.
Eksempel: Russlandfond med russiske aksjer ble “null” verdt i 2022 etter sanksjoner fordi landet invaderte Ukraina.
Men det er ikke noe nytt.
Aksjemarkeder som har gått i null (eller nesten):
- Russland da kommunistene tok over i 1917
- Polen da tyskerne invaderte i 1939
- Japan og Tyskland var nær utslettet etter andre verdenskrig
- Kina i 1949 da kommunistene tok over
Så fond som investerer i et lands aksjemarked med skår 4 av 7, som er moderat risiko, kan bli null verdt om ting skulle gå skeis.
Kort sagt: Risikoskåren er ikke nok for å forstå risikoen i et fond, og kan skjule risikoen i rolige perioder.
Verken hvor mye det kan falle eller om det kan bli “null” verdt.
Bruk den gjerne som en pekepinn.
Men i tillegg bør du:
- Forstå hvordan fondet er laget og hva det investerer i
- Sjekke hvordan fondet har oppført seg i kriser, som i 2020 og 2007-2009. Det gir en bedre idé om hvor mye det kan falle, selv om det ikke er noen fasit
- Ikke kun ha aksjefond med aksjer fra et land
Har du et fond du sliter med å forstå risikoen i? Svar på denne e-posten, da vel!
Jeg leser alle svar.
