SLIK VELGER DU RIKTIG RENTEFOND TIL PORTEFØLJEN DIN 🧠
Rentefond er ikke laget likt. Faste lesere husker at vi kan kategorisere rentefond i:
- likviditetsfond
- obligasjonsfond
- høyrentefond
Hver av de ulike typene rentefond kommer med forskjellige risiko og potensiale for avkastning.
Det er derfor viktig at du vet:
- hva du ønsker å oppnå med rentefond
- hvilken risiko og mulighet for avkastning du ønsker
⚠️Samtidig er det ikke gitt at du skal eie rentefond. Jeg anbefaler derfor at du leser denne guiden om å lage portefølje.
Gjort det?
Flott, da kan vi fortsette!
Hvilken rolle skal rentefond spille?
Investeringer skal velges med mål og mening. Det gjelder også rentefond. Så start med å bestemme hvilken rolle rentefond skal spille i porteføljen din.
To vanlige mål med å investere i rentefond:
- Oppbevare penger kortsiktig (0 til 2-3 år)
- Redusere svingningene i en portefølje sammen med aksjefond
1. Oppbevare penger
Selv har jeg brukt likviditetsfond til å oppbevare penger, som skal brukes eller investeres i løpet av ett års tid.
Det er en fin måte å nyte godt av stigende renter, ettersom nye lån med stadig høyere rente raskt tas inn i fondene.
💡Det samme gjelder obligasjonsfond som investerer i lån med flytende rente, som KLP FRN, om du ønsker noe som kan gi litt høyere avkastning.
2. Redusere svingningene i porteføljen
Rentefond kan også tas inn i en portefølje med aksjefond for å redusere størrelsen på svingningene.
I så fall ønsker du rentefond lenger ut på risikoskalen. For eksempel rentefond som investerer i obligasjoner med et års løpetid eller mer, utstedt av stater eller selskaper med god kredittkvalitet - karakter BBB- eller høyere.
Slike rentefond kalles obligasjonsfond, og har pleid å stå seg godt i kriser. De svinger mer enn likviditetsfond, men avkastningen kan også bli høyere.
Eksempler på obligasjonsfond:
- KLP Obligasjon 1 år
- KLP Obligasjon 3 år
- KLP Obligasjon 5 år
- KLP Statsobligasjon
- KLP FRN
💡Hvor mye en endring i markedsrentene vil påvirke verdiene i et obligasjonsfond øker med hvor lang løpetiden til obligasjonene er.
Under ser du hvordan disse obligasjonsfondene svingte mellom -3,2% og +3,7%, da pandemien slo innover oss i februar og mars 2020👇
Det er minimalt.
Eide du et eller flere av dem, ville du også hatt “tørt krutt” til å kjøpe aksjefond mens aksjemarkedet falt 20-30%.
Dette er ingen fasit, men det sier noe om svingningene du kan forvente.
Hvilken risiko ønsker du i rentefond?
Ønsker du å gå lenger ut på risikoskalaen kan du velge gode høyrentefond.
Høyrentefond fungerer også stabiliserende, men mindre enn likviditetsfond og obligasjonsfond. Svingningene kan bli store, nesten som i aksjefond når det står på som verst. For eksempel falt flere høyrentefond 25% eller mer under krisen i 2020.
Vil du ha rentefond som kan gi 10% på ett år, og er komfortabel med risikoen?
Da kan høyrentefond være for deg.
⚠️Men du kan ikke selge dem under en krise. I så fall vil du tape en del penger, og burde i stedet holdt deg til trauste obligasjonsfond.
Rentefond handler om å spre risiko
Du bør velge rentefond som investerer på tvers av geografi når kredittrisikoen er høy. Det vil si når det er stor sjanse for at den som utstedte obligasjonen ikke vil betale tilbake lånet.
For likviditetsfond eller obligasjonsfond kan du holde deg til Norge.
Hva med høyrentefond? Da bør du velge fond som minst kan investere i høyrenteobligasjoner utstedt av selskaper i Norden.
Samtidig bør du unngå høyrentefond med få investeringer, rundt 100 er et bra antall. Hvis ikke blir sjansen for å ende opp med dårlig avkastning unødvendig høy.
⚠️Pass også på at lån utstedt i utenlandsk valuta er sikret til norske kroner.
Var dette interessant? Lær mer her👇
